Noen refleksjoner over troslivet;

Før (i yngre dager) handlet det mye om min innsats, min iver, min tro, min bekjennelse o.s.v. Gode tekniker jeg kunne gjøre for å oppleve suksess i livet.

Nå handler det mer om at Gud er en god far, en jeg kan stole på. En det er lett å følge, for jeg vet at han vet best - og at han alltid er med meg.

Dette resulterer ikke i at jeg gjør mindre. Jeg gjør det han ber meg om (så langt jeg ser). Trenger ikke å imponere andre kristne, så lenge min himmelsk far er fornøyd.

Å høre fra Gud, og det å få betjene mennesker er ikke lenger en møteaktivitet, men mer og mer en livsstil. Å få en profetisk hilsen til noen, eller å be for syke er ikke lenger begrenset til "sterke ettermøter".

Et godt motto nå er; Høre og gjøre!

Ønsker dere alle en velsignet pinse. Og takk Gud for at pinseopplevelse varer hele året 👍