Forkynnelse og lovsang!

"Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden!" (Jesaja 12:4-5 N11BM).

Ofte så virker det som om vi kristne bare kan ha ett fokus. Enten handler alt om bønn. "Det viktigste i Guds rike er bønn..." Eller om; evangelisering, lovsang, nattverd, lese i Ordet, det å gi o.s.v. I 1. Kor 3, 21-23 leser vi; Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. For alt hører dere til, enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til, men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til. Jeg er glad og takknemlig for alle de rikdommer jeg har fått del i via ulike kirkesamfunn og tjenestegaver. Noe har påvirket oss mer enn andre ting. Og selv om vi har blitt berørt av noe, så trenger vi ikke å bli som dem. Vi kan la Gud gjøre sitt verk i oss, og forme oss slik Han vil. For Heidi Christine og meg har vi opplevd dette bare mer og mer de siste årene. Vi har blitt formet for å kunne stå ennå mer sammen i tjenesten for Herren. Og det blir ikke bare elementer for å bruke i tjenesten, men det er ting som preger vårt liv. Det høres stadig toner fra keyboardet hjemme. I tøffe situasjoner så er det i lovsangen og tilbedelsen samt i Guds Ord vi finner trøst og veiledning. Og noe av dette er det vi får gi videre. Skatter fra Guds Ord som har vært med å forme våre liv. Sannheter om å bevare hjertet mykt, leve i tilgivelse, leve i ydmykhet o.s.v. Og det er i Guds nærver under tilbedelsen og lovsangen disse sannhetene ikke bare blir ord, men en virkelighet. Gang på gang får vi bli sønderknust innfor Guds ansikt, og oppreist i Hans herlighet. Ingenting mykgjør hjertene våre mer enn når vi kommer inn i Guds nærhet! Det er dette vi trenger! Det er dette vi lengter etter å se enda mer av! Sannheten tro i kjærlighet formidlet i Guds nærhet!