Noen ord fra Heidi

DIT DU GÅR, VIL JEG GÅ!

Noen har spurt meg om å skrive litt om hva som skjer i livene våre og hva vi holder på med for tiden, og så dele med dere her inne. For å gjøre det, så må jeg gå litt tilbake i tid...

Alt begynte egentlig for ett par år siden, og har vært en veldig lang prosess, både morsom, lærerik men også utrolig smertefull! Har vært en del «Abrahams offer» underveis om jeg kan få si det sånn.

Vi har kjent lenge at Gud ville vi skulle gjøre noe mer, og trodde vel det skulle være i den jobben vi har hatt i TV Visjon Norge nå de siste 7-8 årene. Men det har ikke blitt sånn, istedenfor så merker vi at han har åpnet nye dører!

Det er veldig vanskelig å skrive om dette, for mye er enda veldig ferskt og mye er enda uklart, men veien blir til mens vi går!

Vi gjorde en del valg, for 2 år siden, først og fremst for vår familie som vi merket var i forandring, ungdommer og tenåringstid! Vi valgte å slutte som ungdomspastorer i menigheten, for at ungene skulle få lov å være unge uten oss rundt seg hele tiden, samtidig som vi kjente at en epoke var over. Vi valgte også fra å være 150% engasjerte i TV begge to hele uken, til at en var hjemme med barna når den andre var opptatt, enten med sang, evangelisering, prosjekter eller tolking. Vi merket at ikke alle var så veldig begeistret for det, men vi vet at det var Herren som talte om dette. Vi valgte å følge den stemmen vi kjente inne i oss. Vi ser nå at det også har vært veldig viktig, ikke minst for ungene! Og det er deilig å merke at alt har SIN TID!

Ett av de «Abrahams ofrene» som jeg har lyst dele, og som har vært noe av det vanskeligste for meg å gi fra meg er lovsangen og alt jeg var med å bygde opp der. Lovsang og tilbedelse er noe jeg brenner for og ønsker å dele med andre mennesker og menigheter.

Lovsang for meg; er all musikk og sang som opphøyer, ærer, takker og proklamerer hans navn, om det er en salme, hymne, korte vers eller sanger som deler livets erfaringer, så er det vi som synger, enten du er på en scene eller nede i salen, som avgjør om vi gjør det til en «lovsang». «Lovsang er en hjertesang mellom meg og «pappa» (Gud).»

For litt over ett år siden så måtte jeg gi dette til Gud av forskjellige grunner, og dette ble for meg ett virkelig «Abrahams offer», og jeg følte meg knust! Jeg kunne ikke helt forstå hvorfor, jeg følte jo jeg var midt i Guds «store» plan med livet mitt!

I den tiden fikk jeg en sang av Casting Crown som heter «At Your Feet» som handler om det og legge fortid, nåtid, fremtid, dagen idag ned for hans føtter, og la han få ditt kall og tjeneste. Så ja, det ble en sang som bar meg igjennom. Så ikke det store bilde på den tiden, men valgte å stole på Gud og det mannen min sa. Det ble for meg en veldig tung, mørk og vanskelig tid. Og trodde jeg var ferdig med lovsangen. Men Gud var ikke ferdig. I denne tiden talte Gud veldig tydelig klart til meg om at jeg måtte sette meg ned. Ta tid til å søke ham ,og finne mine kilder i ham. Og forberede meg.

Og noen av de tingene Gud talte veldig tydelig om, var å lage CD! Noe jeg ALDRI hadde noen tanke om å gjøre. Jeg følte meg vel ikke helt kvalifisert nok, og at det jeg hadde var godt nok til en cd utgivelse. Men Herren hadde helt andre tanke om dette, og i disse dager holder jeg på det, og planlegger at den kommer før sommeren.

En menighet ønsket at jeg skulle komme å hjelpe dem, og det gjorde jeg, og gjør det fortsatt. Har også endelig ta steget med å lære meg å spille piano, og skrive egne sanger. Dette som jeg tidligere hadde hørt at ikke var mulig for meg. Det som alltid har vært en drøm..... og masse masse mere. Så istedenfor å miste alt med lovsangen helt, fikk jeg masse annet som jeg ikke kunne fått gjort pga. omstendigheter som hindret det!

Noen ganger så mann ofre noen som mann ikke alltid forstår, for å få noe mere!

I denne prosessen har musikken, sangen og tilbedelsen betydd alt for meg! Gud har formet meg masse igjennom dette ,og brutt masse negative begrensninger og tanker som jeg alltid har tenkt jeg ikke kan pga. ditt og datt...

Gud har talt om mye, men som ikke jeg i meg selv kan klare, men kun i Hans kraft og igjennom Hans øyne kan klare å se! Janteloven har hatt mye større makt i livet mitt enn jeg egentlig har vært klar over. Jeg har sett mye ned på meg selv. Det som er viktig er å se seg selv igjennom Guds øyne istedenfor, og hvordan mennesker rundt meg faktisk ser meg!

En annen ting jeg også bad mye, var at Han måtte komme når jeg sang, at hans nærvær som skulle være tilsted, og ikke «meg». Har alltid sagt at om ikke Guds nærvær kommer så kan jeg like godt la være med det jeg holder på med! Så jeg sa til Gud at jeg er så lei av å «tigge» deg om å komme... Det føltes sånn i perioder og jeg bad så enkelt; «Pappa, skal jeg holde på med dette så må du bare komme, du kjenner mitt hjerte og min lengsel, jeg skal forberede meg og gjøre det jeg skal, men jeg kommer ikke til å «tigge» deg til å komme med ditt nærvær og berøre mennesker, jeg forventer at du kommer!» Og bønne svaret har kommet gang på gang etterpå, på forskjellige måter! Og jeg bare takker Ham for hans store nåde og trofasthet. Gud åpner stadig nye dører for meg på dette området, og kobler meg sammen med mennesker jeg aldri hadde våget å håpe på. Dyktige åndsfylte musikere og sangere som brenner for akkurat det samme.

Uten å gå i mye mere i detaljer, så var vi egentlig der før ferien at vi kjente at nå var ting greit, og vi kunne fortsatt bidra der vi var. Men da taler Herren til oss at det er nå tid for å gå videre. Og som du da sikkert skjønner så var det ikke akkurat det vi hadde tenkt, men som sagt så gjort! Vi sa begge opp jobbene våre på Visjon Norge, og gikk egentlig en ganske uviss tid i møte, menneskelig sett!

Som sagt tidligere så slett jeg veldig mye med meg selv i denne tiden, stilte meg selv hele tiden flere spørsmål... Er det Gud som har talt? Er vi gale? Burde vi blitt der vi var, da hadde mann jo kanskje nådd flere? Hvordan være 100% trygg på at det var Gud som talte til Tore og meg? Er det bare oss som gjør noe dumt og feil? Går vi ut av Guds plan og vilje for våre liv? Alt så jo egentlig flott og bra ut der vi var? osv. osv...

Du skjønner sikkert bilde, og kjenner deg kanskje igjen! Vi hadde jo ikke akkurat få skriften på veggen! Vi bad veldig mye på den tiden (og gjør det enda) om at Gud virkelig måtte åpne og stenge dører! Og det må jeg si han virkelig har gjort.

Mange ting åpnet seg, og så ut som at det var plankekjøring, gull og grønne skoger, men så plutselig så bare ble ting feil! Vi forstod ingen ting! Men skjønte plutselig at det var bønnesvar! Gud stengte dører. Og han åpnet dører. Tror dette har vært den viktigste bønnen vi har bedt! Og en ting er sikkert, om Gud har stengt en dør, så er det ikke noe ide å prøve å gå inn den. Det blir det bare mye dumt ut av!

Jeg slett fortsatt i hodet med alle disse spørsmålene, helt til jeg var å hørte på en herlig dame i august fra USA. Hun forkynte om DHÅ, utfra Joh.14 om at han har sendt talsmannen, "mannen som taler" til oss, han som verden ikke ser og ikke kjenner, MEN VI KJENNER HAM! Det bare slo ned i meg, jeg kjenner HAM! Og han kjenner meg.

Dette er bare veldig kort fortalt, men da bare viste jeg, at jeg viste, at jeg viste, at jeg viste, at han har talt til meg, til oss og jeg trengte ikke tvile på det!

Det er ikke alle andre rundt som skal tale til meg/oss, og det har det vært mange som underveis som har prøvd, men det er Han som skal tale! Og han taler direkte til MEG, og da kan jeg stole på det jeg kjenner i mitt indre.

Og om du er usikker på hva som er hva, så er som oftest den stemmen, tanken, eller den indre følelsen som ikke roper høyest, han er ofte den viskende og milde stemmen, som prøver å si ting til deg. Men alt annet prøver å få fokuset ditt vekk fra den!

Fra da av ble bare valgene "enklere", og vi har gjort oss mere avhengig av Herrene enn noen gang! Vi har vært så "gal" at vi har startet vårt egent "ministry", som heter Preach & Praise v/Heidi Christine og Tore Kransberg. Vi reiser rundt og preker, synger, underviser, oppmuntrer, og hjelper til med evangelisering! Målet vårt er å nå byer i Norge og Europa med evangeliet om Jesus Kristus. Stå sammen med menigheter rundt omkring og innta by for by. Vi tror på å bygge menighet, og ønsker å være med å gjøre det i tiden fremover, hvor og hvordan vet Herren.

Tore har hatt flere jobb muligheter, men vi har måtte be Herren om ledelse og sile vekk det som bare er "tidstyver" og det som er reelt. Han har nå fått en 30% stilling i «Oppdrag Norge» fra Revital – bønnetjenesten for Norge.

I og med at vi selv har sagt opp så får vi ikke støtte fra NAV (ikke at det hadde vært noe problem for oss gjøre det), men vi har kjent veldig klart at vi trenger å gjøre oss avhengig av Ham på alle områder av våre liv, også på det økonomiske!

Og må bare si at Han, Herren har vært trofast, han har gitt oss penger og velsignet dem så de har vart leeeeeenge... Og det er bare helt utrolig fantastisk herlig, og dette er med strekker oss hele tiden enda lengre!

For å høre hva som skjer med oss har jeg lagt med nyhetsbrevet vårt under så kan du lese det om du har lyst!

Oj, oj, dette ble vist veeeldig langt og enda så er det så mye som er vanskelig å få skrevet ned..... det ville tatt mange sider.

Men vil bare avslutte med dette;

Mange tror at pga. at vi har sluttet i det vi har stått i så har vi tatt mange steg tilbake for å i det hele tatt kunne gjøre det vi drømmer om. Men det er med våre menneskelige øyne det kan se sånn ut! Jeg tror; at om vi hadde sett ting med hans øyne, altså Gud, så hadde ting sette MYE mere annerledes ut.

Det som kan se ut som degradering er heller forfremmelse, og ett steg nærmer det du drømmer om. Gud gir drømmer og de tar han ikke bort fra oss, vi må bare gå videre på den veien som Han leder oss på, enten vi forstår den eller ikke. For en dag så skjønner vi plutselig hvorfor ting skjer som de skjer!

Og kanskje han måtte ta deg en annen vei enn det du hadde tenkt ut for at ting skulle bli så mye sterkere og større! Tenker på historien om Jairus datter, miraklet ble større fordi Jesus tok seg tid til flere på veien dit han skulle! Kvinnen med blødninger ble helbredet.

Mist aldri visjonen og drømmen, eller drømmene som han har gitt deg, for det er slutt resultatet du ser, veien ditt er den du går på nå. Og husk; Hans planer og veier er ofte ikke de som vi ser og tenker at sånn må det være! Og selv om du føler du har stagnert, så er du kanskje på ett sted som han prøver å tale til deg på! Han vil ha din oppmerksomhet. Jeg har fortsatt tunge dager av og til, men det fører meg bare tilbake til Guds ord, som er endelig! Og det løfter meg opp, så jeg kan se hva hans planer og tanker er. Jeg er så avhengig av Ham og ønsker bare mere av det Han har for meg og min familie.

Håper dette er til oppmuntring for deg!

Din venn, Heidi Christine Kransberg.